Livstegn

Det har gått gruelig lang tid siden jeg blogget sist, og det er slett ikke noe dårlig tegn. Det har rett og slett vært passe travelt, både før og etter jul. Adventstiden gikk fort denne gangen også, jeg rakk såvidt å få ferdig de julegavene jeg hadde ambisjoner om å lage. Med en mann som er på farten det meste av desember så blir det mange oppgaver og gjøremål som faller over på meg. Det være seg julegavehandel, pynting og vasking hjemme (med måte!) og ivaretakelse av familien behov i en hektisk periode. Junior har også vært i ilden som sanger i år, dog bare en konsert og to gudstjenester i løpet av desember, men det er nok for en stakkar på åtte. Det ble lite lekser og mye juesanger de siste to ukene.

Men jeg er fornøyd! Kan ikke si annet. Jeg hadde nok ferie og avspasering til gode til å ta jula allerede 17. desember, og var ikke tilbake på jobb før 4. januar. Jeg har egentlig fått "belønning" jeg, i form at to helger på hotell, en før og en etter jul. Puslemannens jobb hadde ulebord på Røros i år, perfekt være, god mat og godt selskap. Og litt shopping selvfølgelig.

Rett etter at julen var over og man skulle tilbake til hverdagen, så var hodet mitt engasjert i skolens juletrefest. Jeg tror vi tre i arrangementskomiteen fikk til en rimelig hyggelig fest for både voksne og barn. Og når jbelen og kaoset var over, var det bare å pakke kofferten for en lanaaaag helg på Lillehammer. Puslemannen er låsesmed, og Norske Låsesmeder hadde treff, kurs og messer på Lillehammer i helgen. Artig å bare være med, men jeg fikk sneket meg med på et kurs også. Og shoppa, selvfølgelig.

Vel, jeg lovde vel før jul at jeg skulle vise fram hemmelighetene som jeg puslet med i desember. Den føste hemmeligheten var et brodert bilde til mamma. Dette er tiende åretpå tad at jeg syr årsbilde til henne, så det er vel ingen hemmelighet, men hun er fortsatt like spent på motivet.

Min Bestemor på 77 år er alltid vanskelig å kommer på julegave til, så i år laget jeg noe jeg vet jun har bruk for: kort. Lagde 18 helt enkle kort, la til konvolutter og la dem i en lekker eske med sløyfe rundt. Jeg valgte å lage 12 gratuslasjonskort og seks kondolansekort.

I tillegg ga jeg bort tre par med pulsvarmere, de husket jeg selvfølgelig ikke å ta bilde av, bare dette ene paret som min svigerinne Elisabet fikk (altså, det ene av det paret som ble til to par).