Haruni

I går strikket jeg ferdig sjal nummer tre i år - et Haruni-sjal i Malabrigo.

Etter å ha kommet på avveie i blad-mønsteret ytterst valgte jeg å rekke opp og begynne helt på nytt. Denne gangen brukte jeg maskemarkører for å holde rede på hvor jeg var - og det ble redningen tror jeg. Det er ikke helt perfekt - men jeg er likevell fornøyd.

Sjalet ferdig blokket - akkurat litt for stort til madrassen jeg blokket på (løsningen ble å nåle fast spissen i madrassen under.
Også på dette sjalet har jeg prøvd/ lært noe nytt: heklet avfelling. Det gikk bra det, også!

Fakta:

Mønster: Haruni av Emily Ross

Garn: Malabrigo Sock, 855 Aguas

Vekt/garnmengde: 84 g/ 336 m

Pinne nr.: 3,5

Start: 07.02.11

Ferdig: 27.02.11
Bidrag til 11 shawls in 2011 på Ravelry

Vakker

I kveld har jeg vært hjemme hos foreldrene mine og lånt et vakkert stykke håndtverk.

Etter å ha bannet meg gjennom oppnøsting av tynn merinoull, Halvadel og en hespe Malabrigo ringte jeg mamma og spurte om det tilfeldigvis ikke fantes et hespetre på gården.

Og det gjorde det!

Om det er hjemmelaget eller hvor gammelt det er vet jeg ikke, men det er i allefall ikke laget på et samlebånd i Kina. Her er det bare tre og hyssing, ikke noe plast eller lim.

Skrutvinga som fester den til bordet er dreid, og skruen er av tre.

Det samme er låsen som holder hespetreet utspent.

Øverst på hespetreet er det en lite skål.....

...til å legge nøstet i. Genialt, ikke sant?

Til og med pappa ga meg formaninger om å ta godt vare på denne, og han er ikke spesielt håndarbeidskyndig. Nå gleder jeg meg til å nøste opp garnhespene mine (så mye at jeg har bestilt fire hesper Malabrigo Sock Yarn til....)

Hjerteknuserveske

Som nevnt i forrige innlegg satser jeg på sjal og vesker i år.

I desember meldte jeg meg på en "strikk med oss" på Norsk Strikkeforum, og krysset fingrene for at det ikke ble gensere eller andre store prosjekter. Jeg ble ikke lei meg da temaet ble avslørt: vesker.

I februar valgte jeg å strikke Hjerteknuserveska. Mønskeret er laget av Kristine/ Papirkurven, som også er forummoderator.

Fakta:

Garn: Østlandsgarn, 150 g offwhite og 50 g limegrønn.

Pinne nr. 3,5
Tovet på 40 grader

Jeg ser at jeg har vært litt gjerring når jeg strikket hjertemønstrene, så der er veska litt strammere enn ellers. Rillekanten var en utfordring (den er strikket på "tvers"), som jeg måtte fundere og prøve på før jeg fikk det til.

Jeg valgte å strikke en lang hank. Her har jeg jukset bittelitt; hanken skal festes med knapper, men i mangel på sådanne har jeg festet hanken med sikkerhetsnåler.

Kristine har gjort en kjempejobb med å lage mønster; søte hjerter som tar seg veldig godt ut på veska.

Holden shawlette

I år har jeg virkelig tatt sats hva strikking angår.

Ikke bare har jeg meldt med på "Strikk vesker" på Norsk Strikkeforum (her er minimumskravet for å få godkjent deltagelse 7 vesker, og mer om disse kommer senere), men jeg har også meldt meg inn i gruppen "11 shawls in 2011" på Ravelry.

Jeg har meldt meg på begge gruppene for å få noen utfordringer - både strikketeknisk og i forhold til å ferdigstille prosjekter.

Saroyan-skjerfet fra forrige innlegg ble mitt første sjal i 2011, og dette ble mitt andre:

Holden shavlette.

(og før jeg går videre må jeg berømme fotografen av dette bildet - min 9 år gamle sønn)

Jeg har strikket med TuLLiBalLL-garnet Halvadel, i fargen Drømmefanger. Garnet er kjempemykt, og så herlig (jeg er helt frelst - sukk!), men hva annet kan man vente når det er halvt om halvt med silke og superwash merino. Fargene spenner som dere ser fra lys karamell til mørk lilla.

Jeg valgte å legge til en rad til med mønster, i og med at jeg hadde nok garn til det, og jeg ønsket et litt større sjal.

Mønster: Holden shawlette av Mindy Wilkes

Garn: Tulliball Halvadel

Garn brukt: 82 g/ 338 m.

Pinne nr. 3,5

Ferdig blokket
(etter vask sammen med juniors ullundertøy)

Jeg lærte faktisk noe nytt underveis i prosjektet (eller rettere sagt på slutten); picot-felling. Det hørtes gruelig komplisert ut i den skriftlige instruksjonen, men hva har man vel ikke Youtube til.
Pent ble det, og stolt var jeg da jeg fellte av de siste maskene.